III. REICHSKRISTALLNACHT

”Far Got hot men mojre – far mentschn mus men sich hitn” [1] - Jødisk ordtak.
(For Gud har man frykt – for mennesker må man vokte seg.)

Niende november 1938. Over hele Tyskland og Østerrike foregår en intens oppvask. Rasehygienikere har satt i gang systematiske tiltak for å få bukt med ”jødeproblemet” som har vokst med strømninger fra Polen de siste årene, og SA-menn i sivil saumfarer gatene. Jødiske butikker og andre bedrifter blir plyndret og lagt i grus, synagoger blir brent, rundt hundre jøder blir drept og 26 000 brakt til konsentrasjonsleirer, hovedsakelig i Sachsenhausen, Buchenwald og Dachau.[2]

Dette er fra tyskernes side en spontanhandling for å synliggjøre sin avsky for jøder og markere motstand etter at den utvandrede tyske jøden Herschel Grynszpan skjøt tredjesekretæren ved den tyske ambassaden i Paris, Ernst vom Rath, som døde av skadene to dager senere, den niende november 1938. Grynszpans attentat var motivert av et brev han hadde mottatt fra sin familie, som ikke hadde emigrert, men blitt igjen i et ulmende Tyskland. Det var bare det at de ikke lenger befant seg i Tyskland. I brevet fortalte de om den uforutsette deporteringen av 17 000 jøder til Polen, natten den 28. oktober 1938, om hvordan folk som hadde tilbrakt hele sitt liv i Tyskland, og noen av dem til og med blitt dekorert for sin innsats på tysk side i den første verdenskrigen, plutselig ble revet ut av omgivelsene og påprakket nye som heller ikke ville ha dem. For den polske regjeringen hadde faktisk ikke ”17 000 jøder” nedskrevet på ønskelisten sin, og lot dem fryse mellom grensestasjonene et døgn før tyske myndigheter klarte å overtale dem til likevel å motta gaven. Grynszpan hadde i flere dager på rad oppsøkt vom Rath med bønner om at han skulle trekke i tråder for å la jødene vende tilbake til sine tyske hjem, men for døve ører.[3] Dermed gikk han til mer slagkraftige tiltak, og det med resultat. Dog ikke det resultatet den initiativrike jøden selv hadde tenkt seg.

Herschel Grynszpan hadde med sine skudd utløst den sagnomsuste krystallnatten, eller ”Reichskristallnacht”. Mon tro hvilken følelse han selv sitter igjen med? I stedet for å gi 17 000 hjemmene tilbake, førte det ytterlige 26 000 vekk, og fratok noen livet i sin helhet. I tillegg pålegges det jødiske folket i Tyskland og Østerrike en bot på en milliard mark. Om jeg forestiller meg mine egne føtter i Grynszpans sko, med skyldfølelsen for å ha forårsaket Krystallnatten, tenker jeg at jeg aldri ville ha hengt med i livet så langt som til krigens virkelige start – på eget initiativ.

Sannheten er dog, at aksjonen natt til 10. november er langt fra så spontan som det ser ut til. I virkeligheten er den godt planlagt og iscenesatt av tyske myndigheter, med Reinhard Heydrich i spissen. Dette er starten på en lang og hard kamp mot ”jødeproblemet”, men ennå er ikke den endelige, fullkomne løsningen funnet. Derfor slipper disse første arresterte jødene forholdsvis billig unna: De fleste av dem blir løslatt etter tre måneder, mot løfter om å forlate Tyskland.

Dette første seriøse tiltaket skaper imidlertid sterke reaksjoner i resten av Europa og USA, og mange går så langt som til å bryte sine forbindelser til Tyskland.

Likevel innkaller Hermann Göring noen dager senere til møte i naziledelsen[4] for å planlegge neste skritt, og Tyskland fortsetter marsjen i samme retning, i takt og orden, med intensivert forfølgelse og hardere straffer for ikke å være velbygd, vakker og arisk, mot forsterket antisemittisme, holocaust og total utslettelse av det jødiske folket.

[1] Jiddische Sprichwörter: 8
[2] Holzheider, Hans: 4
[3] http://www.wikipedia.no/: søkeord: ”krystallnatten”
[4] http://www.wissen.de/wde/generator/wissen/ressorts/geschichte/index,page=2471074.html